tirsdag 20. november 2018

Skrivesperre

Eg skal vel ikkje ha kjeft for at eg legge ut for hyppige innlegg her på bloggen, heller det motsatte. Uttrykket skrivesperre trudde eg eigentleg berre var ei unnskyldning forfattera, bloggara, poeta og musikera brukte når dei ville ha fri/ ikkje gadd å produsere. Eg skal ta av meg hatten og ta tilbake dei orda, for dei siste åra har eg nok lidd av det samme.

Kirsti Macdonald Jareg skriv i ein artikkel på psykologisk.no 10. Oktober 2015 (https://psykologisk.no/2015/10/hjelp-jeg-har-skrivesperre/) følgjande om skrivesperre:

     "Det høres ut som en sykdom. Selve begrepet er jo egnet til å skremme og lamme. Som et virus eller en bakterie man ulykkeligvis rammes av. Skrivesperre kan defineres som at man har lyst til å skrive, men ikke får det til. Det er altså ikke slik at man unngår å skrive fordi det er kjedelig – tvert om. Pennen brenner i hånden, tastene maser under fingrene, men det kommer ingenting ut."

Det er akkurat slik det kjennes. Eg har prøvd å endre konsept på bloggen, eg har prøvd å lage ulike planar i livet for å skrive om det og eg har prøvd å tvinge meg til å skrive. Det er rett og slett vanskelig å få noko ned på pairet, og når eg først har fått det ned på pairet så er det rett og slett rævva lesning. Det er vel ikkje anna å gjere enn å håpe på at lysta på å skrive skal komme tilbake...


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar